Endelig lå lappen i postkassa. Spent på hvilken farge jeg ville få hastet jeg bort til min lokale post i butikk. En fantastisk løsning fra posten, for klokken var allerede passert vanlig lukketid for et gammeldags postkontor. Da jeg mottok mail med spørsmål om farge var jeg ute på reise og svarte på mobilen. Glad og lykkelig for å få muligheten til å velge farge svarte jeg promte; selvfølgelig rød. Som i Ferrerirød. Det ypperste av italiensk design møtte selvfølgelig være rød. Da jeg en uke senere gikk gjennom mailene fra Smartson oppdaget jeg at jeg måtte inn på en nettside for å bekjentgjøre mitt fargeønske, og da var allerede fristen utgått. Derfor var det med en viss spenning jeg forsiktig åpnet esken vel hjemme på kjøkkenet…
Svart. X7.1 var svart. Litt skuffet fikk jeg løftet opp maskinen opp på kjøkkenbenken. Kjente at den var solid bygget når jeg tok i den. Borger for kvalitet. Plasserte alle delene på plass, stativet på toppen gikk lett på plass som alle de andre delene. Førsteintrykket er solid byggeteknikk. Vannbeholderen er litt vanskelig å få ut, men det er vel litt øvelse og teknikk som må til. Riktig vannmengde er fylt opp,stikkontakten plugges i og “ON” knappen trykkes inn. Et lite pling og oppvarmingen er i gang. Dispayet viste: 20, 40, 60, 80, liten kaffekopp, en liflig “plaang” og en lysende blå kopp gir beskjed om at maskinen er klar for action.
Etter å ha studert maskinen på kjøkkenbenken ferdig montert med lysene på, må jeg innrømme at svart er ganske flott. Og så vidt meg bekjent har Ferrari levert ganske mange flotte eksemplar i svart. Bajonetthåndtaket ligger godt i hånden og kjennes solid ut. Første test er Monoarabica espressokapsel. Espressokoppen finnes fram og prossessen starter. En halv kopp fylles, med fin creme på toppen. Smaken er sterk og god. en skikkelig kickstarter som hører morgenen til, ikke sent på kvelden som det begynte å bli nå. Fare for at det blir en søvnløs natt hvis jeg prøvesmaker mer nå. Ser fram til videre testing.
